Fettsyrer

Hydrokarbonkjeder med enkel eller dobbelt binding mellom karbonatomene. Biologisk er fettsyrene vesentlig bla. for dannelsen av cellemembraner.

Fettsyrer betegnes med gresk bokstav slik at alfa er det nærmest «-COOH»-gruppen, betakarbonet er det neste osv. Karbonet lengst fra «-COOH»-gruppen kalles omega. Karboner nær omega-karbonet betegnes i forhold til dette. Omega-3 har en dobbeltbinding på tredje, og omega -6 en dobeltbinding på 6. karbon.

Om transfett

Dobbeltbindingene i de umettede fettsyrene kan går over fra cis- til trans-konfigurasjonen - derav transfett - enten ved oppvarming av mat eller oljer, eller naturlig gjennom kjemiske prosesser.

For bare få år siden inneholdt margarin relativt store mengder transfett. Det skyldtes at man ved produksjon av margarin fra fiskeoljer eller planteoljer, «herdet>> (hydrogenerte) oljene gjennom en prosess med bla. oppvarming slik at dobbeltbindinger gitt over til trans-konfigurasjon, og det for å få en fastere smør-lignende konsistens på margarinen og for å gjøre margarinene mer egnet til baking.

Kjemiske prosesser i drøvtyggeres mager produserer transfett og gjør at rene melkeprodukter og kjøtt fra ku og sau og andre drøvtyggere, dermed kan inneholde transfett.

  • Karboksylsyrer
    • acetylsalisylsyre
    • askorbinsyre
    • eddiksyre CH3COOH
    • eplesyre
    • Magesyre
    • Maursyre HCOOH
    • Melkesyre
    • oksalsyre
    • propionsyre
    • sitronsyre CH(COOH)3
    • FETTSYRER
      1. Mettede fettsyrer (karbonkjede med bare enkeltbindinger -dvs. hvert ledig plass i karbonkjeden er «mettet» med hydrogenatomer)
        • Stearinsyre C17H35COOH
        • smørsyre (harskt smør), det kjemiske navnet er butansyre
        • Hexansyre
        • Octansyre
        • Dekansyre
        • Laurinsyre
        • Myristinsyre
        • Palmitinsyre CH3(CH2)14COOH, forekommer i palmeolje (41–46 %), talg (23–29 %), klarnet smør (24–32 %), smult fra svineister (24–30 %), Kakaosmør (23–30 %), bomullsfrøolje (21–27 %), Avocadoolje (10–26 %). - Smør, ost og melk inneholder denne fettsyren.
        • Arachinsyre
      2. Umettede fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger i karbonkjeden, der dobbeltbindingene kan være i cis- eller trans-konfigurasjon, derav transfett.
        1. Enumettede fettsyrer er fettsyrer der karbonkjeden har én dobbeltbinding. Finnes i matoljer som mais-, raps- og olivenolje. Bidar til lavt nivå av det dårlige LDL-kolesterolet i kroppen.
          • Omega-9 (kan være viktig som tilskudd til eldre eller personer med leverskade.
            • Oljesyre. God oljesyrekilde er olivenolje. Studier kan tyde på at oljesyre er dempende på revmatiske plager 1)
        2. Flerumettede fettsyrer (karbonkjede med mer enn én dobbeltbinding)
          • Essensielle fettsyrer (tidligere kalt Vitamin F) er fettsyrer som kroppen ikke kan konstruere selv
            1. Omega-6, (dobbeltbinding på sjette ledd i karbonkjeden)
              • Linolsyre (LA) (vegetabliske oljer) C17H31COOH
              • GLA - gamma-linolensyre, (nattlysfrøolje og solbærfrøolje).
              • Arakidonsyre (AA)
            2. Omega-3, (dobbeltbinding på tredje ledd i karbonkjeden)
              • Linolensyre
              • a-linolensyre, Alfalinolensyre, ALA (linfrøolje, grønne grønnsaker) C18H30O2
              • EPA - Eikosapentaensyre (feit fisk) C20H30O2
              • DHA - Dokosaheksaensyre (feit fisk)
              • DPA - dokosapentaensyre
          • fiskeolje eller feit fisk som laks, sild, makrell, sardiner
          • «Linolsyre, alfalinolensyre og omdanningsproduktene arakidonsyre, eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre (DHA) er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og påvirker membraners stabilitet, permeabilitet, eksitabilitet, enzymfunksjon og reseptorfunksjon … Mange studier har vist at tilførsel av disse marine fettsyrene [EPA og DHA] har kardioprotektive effekter, spesielt beskyttelse mot hjerteinfarkt og plutselig død»2).

lipider, fett